I sin roman Barbara skriver den færøyske forfatteren Jørgen-Frantz Jacobsen:
Thorshavns fattige Indvaanere begyndte at indfinde sig. Konerne var i sorte Sjaler og Tørklæder. De kom ind med sammenkneben Mund og Kingos Salmebog mellom Hænderne
Når forfatteren poengterer at det nettopp er Kingos salmebok konene holder i hendene er det ingen tilfeldighet. Kingo er salmedikteren som har satt de dypeste og sterkeste spor i det færøyske kirke- og troslivet.
Jørgen-Frantz, som forfatter, er ikke alene om å betone Kingos betydning i det færøyske kirkelivet. I en lett humoristisk novelle, Órrustan í Klandurskoti (Slaget i Klandurskot), skriver M.A. Winther:
Så lenge de hadde Kingo, Brochmand og Balle, var livet uten fare for kristenfolk. Men falt disse bort, så Gud nåde dette land.
Thomas Kingo
Thomas Kingo ble født 1634 i Slangerup på Sjælland. I sin ungdomstid ble han raskt anerkjent for sin diktning av bl.a. humoristiske tidsskildringer, historiske beskrivelser, kjærlighetsviser m.m. Videre viste han store musikalske anlegg.
I Nordisk Familjebok fra 1911 kan vi lese at ”Hans andliga sånger utmärka sig genom rikedom på djupa tankar och religiösa stämningar, som bryta fram i det pregnantaste, rikaste bildspråk, fullt af höghet och kraft, så att den ortdoxa lutheranismen knappast fått något fullkomligare uttryck.” Kingo nøt stor anseelse, og i 1677 ble han utnevnt til biskop i Fyns stift. Fem år senere ble han teologisk doktor gjennom kongelig utnevning.
I 2003 var det 300 år siden Kingo døde. Postverk Føroya hedret salmedikteren ved å gi ut et frimerke med hans portrett. Frimerket er vist og omtalt annet sted i dette bladet.
Den i Barbara omtalte Kingos salmebok kom ut i 1699. Av bokens 297 salmer var 85 av Kingo. Den var i over 100 år den vanlige salmeboken i Danmark og Norge. På Færøyene holdt man mange steder fast på Kingos salmebok fram til på 1900 tallet. Pól á Kletti forteller i en artikkel i Dimmalætting at man tidlig på 1800 tallet, visstnok i Tórshavn og Kvívík, hadde tatt en annen salmebok i bruk. Særlig glade var folk ikke blitt for den nye salmeboken, og i 1839 skrev 23 Kvívíkinger brev til amtmannen og bønnfalt ham om å få tilbake ”Kingo - derfor at mange Mennesker synes, at de i Aanden blive meget mer rørt, naar de høre en eller flere Psalmer af den gamle end af den nye”.
Tjørnuvík
I bygden Tjørnuvík, nord på Streymoy, har man ønsket å bevare tradisjonen med å synge Kingosalmer. På et bygdestevne i 1997, der temaet var ”Tjørnuvík fyrr og nu”, tok tjørnuvíkingene fram Kingo igjen. En sanggruppe, Kingobolkurin, ble startet og etter det har man jevnlig holdt Kingogudstjenester, noe som også har forplantet seg til enkelte andre bygder.
Den færøyske salmeboken inneholder over 30 oversatte salmer av Kingo. I den svenske finns fire. En av dem er den velkjente: ”Sorgen och glädjen”, der første vers lyder:
Sorgen och glädjen, de vandrar tillsamman,
medgång och motgång här tätt följes åt.
Skyar med solsken, och suckar med gamman
skiftar alltjämt på vår jordiska stråt.
Jorderiks gull stoft är och mull.
Himlen allen är av salighet full.
En annen velkjent Kingosalme er ”Keed af Verden, og kier af Himmelen”, kanskje mer kjent som ”Far, Verden, Farvel”. Og med den er vi tilbake i Jørgen-Frantz Jacobsens ”Barbara”, der et av kapitlene bærer nettopp denne tittelen, og hvor vi kan følge salmen og hvilke tanker som rører seg i kirkefolkets hoder under salmens gang.
